Lag et fortellingskart med seks felt eller en rekke hendelser. Velg skrivelinjer og egne overskrifter i kartet, og bruk malen til å planlegge eller undersøke en fortelling.
Live-forhåndsvisning210 × 297 mm
A4
Forhåndsvisningen er skalert for å passe. PDF-en beholder de nøyaktige målene.
PDF og utskrift inkluderer alle sider. PNG og SVG lagrer den viste siden.
For å få riktig størrelse: velg 100% / Virkelig størrelse, match papirstørrelsen og slå av overskrifter og fotnoter. Utskriftsveiledning ↗
Klar for skriveren din
En fortellingsmal hjelper eleven med å samle ideer før skrivingen eller hente frem viktige deler av en lest tekst. Den lager ikke historien på egen hånd. Feltene er tomme og kan fylles med ord eller små tegninger. Velg oversikten over fortellingens byggesteiner når sammenhengene er viktigst, eller hendelsesrekken når tidsfølgen skal komme tydelig frem.
💡Noen nyttige svar
Skriver verktøyet en historie for meg?
Nei. Det lager tomme felt med overskrifter og valgfrie skrivelinjer. Ideer, personer og formuleringer kommer fra brukeren. Det finnes ingen automatisk tekstgenerering eller kvalitetsvurdering av fortellingen. Bruk feltene til å stille konkrete spørsmål og velge en retning, og skriv deretter selve historien på papir eller i et annet dokument når planen er klar nok.
Når bør jeg velge fem hendelser?
Fem felt kan passe når fortellingen trenger flere tydelig atskilte steg og eleven klarer å velge dem ut. Tre kan være mer oversiktlig for en kort tekst eller første plan. Flere felt gir ikke automatisk en bedre historie. Hvis to beskriver nesten det samme, kan de kanskje slås sammen slik at utviklingen blir lettere å følge.
Brukes mine egne overskrifter i begge oppsett?
De seks egne overskriftene erstatter feltene i det seksdelte kartet. Rekkefølgevisningen beholder faste norske navn for personer, sted, hendelser og avslutning. Velg derfor oppsett etter formålet først. La overskriftsfeltet stå tomt for standardkartet, eller fyll inn alle seks. Da har hver del en tydelig funksjon uten at en rute mangler en tiltenkt betegnelse.
Velg oversikt eller tidsfølge
✏️Det seksdelte kartet har personer, sted og tid, problem, hendelser, avslutning og tema eller lærdom. Overskriftene stiller ulike spørsmål til fortellingen. En personbeskrivelse er ikke det samme som en hendelse, og temaet er mer enn det som skjer i siste scene. Lag ett felles eksempel, slik at hvert felt får mening før elevene begynner å skrive egne stikkord.
I rekkefølgevisningen finnes personer og sted, tre eller fem hendelsesfelt og en avslutning. Den passer når det er viktig å se hva som kommer først og etterpå. Be eleven velge sentrale hendelser fremfor å presse inn hver liten detalj. Antall ruter støtter utvelgelsen, men betyr ikke at alle fortellinger naturlig må ha nøyaktig samme oppbygning.
Gi hvert felt en tydelig oppgave
Du kan erstatte kartets seks overskrifter med egne. Skriv alle seks, én per linje og opptil 24 teksttegn i hver. De endrer ikke rekkefølgevisningens faste norske betegnelser. En undervisningsplan kan brukes dersom lærerens instruksjoner og tidsbruk også skal noteres. Det er en annen plan enn elevens oversikt over det som skjer i fortellingen.
Skrivelinjer støtter korte håndskrevne notater. Uten linjer blir det større frihet til tegninger, piler og blandinger av tekst og symboler. En tegneseriemal kan være neste steg når historien skal vises i bilder. Kartet holder oversikt over helheten, mens tegneserierutene gir plass til konkrete scener, handling og replikker.
Snakk om sammenhengen mellom delene
📝Malen er én side og inneholder ingen ferdige personbeskrivelser eller automatisk tekst. Til en lest fortelling kan eleven sammenfatte etter lærerens instruksjon. Til en ny historie kan feltene romme foreløpige ideer som endres senere. Et tomt felt trenger ikke bety at arbeidet har mislyktes; en del kan fortsatt være åpen for et gjennomtenkt valg.
Når planen skal bli sammenhengende tekst, kan linjert papir brukes ved siden av. Be eleven forklare hvordan problem, hendelser og avslutning henger sammen før skrivingen starter. Tar slutten opp problemet som først ble presentert? Slike spørsmål gjør kartet til et verktøy for utvikling og sammenheng, i stedet for en liste med enkeltstående ord uten forbindelser.
Fortellingskart og hendelsesplan
Seks felt med skrivelinjer
Velg fortellingskart, slå på skrivelinjer og behold standardens stående side. La egne overskrifter stå tomme. Du får én side med de seks vanlige feltene. Skriv korte notater om personer, sted, problem, hendelser, avslutning og tema, og forklar muntlig hvordan delene henger sammen før planen utvikles til en lengre tekst.
Velg hendelsesrekke, fem hendelser, skrivelinjer av og liggende papir. På én side finnes personer, sted, hendelser og avslutning. Bruk små bilder eller stikkord. Kontroller tidsfølgen og forbindelsen til slutten, og endre planen dersom en scene ikke lenger passer fortellingens retning. Rutene skal støtte tenkingen og ikke låse et tidlig utkast.