Gratis · Ingen registrering
Lag en kvintsirkel som fullstendig oversikt, utfyllingsoppgave eller tom mal. Velg parallelle molltonearter, antall fortegn, fargede sektorer og en diameter som passer på papiret.
Forhåndsvisningen er skalert for å passe. PDF-en beholder de nøyaktige målene.
Les fra C med klokken som en rekke stigende kvinter. Naboposisjoner viser beslektede fortegn, ikke en skala som går trinnvis oppover. Navnene bruker internasjonal notasjon. Internasjonal B svarer til H i norsk H/B-tradisjon, mens B♭ svarer til norsk B. Avklar denne forskjellen før sirkelen sammenlignes med ei lærebok som bruker tradisjonelle norske navn.
Sirkelen har tolv plasser og viser her to vanlige enharmoniske skrivemåter. Fiss-dur har seks kryss, mens Gess-dur har seks b-er. Den felles plassen viser forbindelsen, men fjerner ikke forskjellen i notasjon eller de tilhørende mollnavnene. Begge alternativer vises derfor tydelig ved samme posisjon.
Nei. Dur og parallell naturlig moll deler fortegn, men starter på forskjellige grunntoner. C-dur hører for eksempel sammen med a-moll. Dur og moll med samme grunntone er et annet forhold. Se derfor hvilken type slektskap oppgaven spør etter før du bruker navnet fra den indre ringen.
Ja. Tom mal fjerner navn og fortegn og lager ingen ekstra løsningsside. Den passer til en selvvalgt skriveoppgave. Hvis du ønsker en fast utfyllingsøvelse med fasit, velger du øvingsmodusen og bestemmer om parallelle molltonearter og antall fortegn skal være en del av arbeidet.
De ytre posisjonene er C, G, D, A, E, B, F♯ eller G♭, D♭, A♭, E♭, B♭ og F. To enharmoniske navn deler én plass. De kan svare til samme tonehøyde i likesvevende stemming, men har forskjellig skrivemåte og fortegn. Sirkelen bestemmer ikke automatisk hvilken betegnelse som er best i et bestemt stykke; det krever også vurdering av den musikalske sammenhengen.
Mollparene er a, e, b, f♯, c♯, g♯, d♯ eller e♭, b♭, f, c, g og d. Paret deler fortegn for dur og naturlig moll, men ikke grunntone. På notepapir kan skalaene skrives ved siden av hverandre. Da blir det synlig hvordan samme gruppe fortegn kan brukes med ulike tonale utgangspunkter uten at de to toneartene blir identiske.
